Identitet

Fordi jeg er veldig glad i å ytre mine meninger, og har et stort behov for å rette opp i ting, føler jeg at å skrive denne teksten kanskje kan forklare litt av hva jeg føler akkurat nå. 

Jeg hater å være negativ. Derfor smiler jeg hver dag på skolen, og når jeg ser noen og hilser på noen. Lærerne spør ofte hva vi er så glade over. Vi sier bare at å ikke smile gjør det ikke bedre. Bak smilet ligger det ikke glede over å være på skolen, eller noe annet for den saks skyld.  Det ligger bare et ønske om å ha det bra. Om å trives. Og om å klare å gjennomføre et helt skoleår. Jeg vil ikke at folk skal gå rundt og tro at alt er så fantastisk bra bare fordi jeg smiler og er glad, og har masse energi. Jeg smiler, fordi et smil er det fineste man kan ta på seg. Men det er så utrolig vanskelig å smile hele tiden når tanker og forholdsvis latterlige problemer tynger deg hele tiden. Små bagateller som blir til noe så mye større i mitt hode. Men det er noe jeg ikke kan noe for. Jeg vil ikke ha det sånn, og jeg vil ikke at andre skal synes at jeg syter hele tiden og er så negativ. Jeg hater å være negativ, for det er så slitsomt...

Å stå opp om dagen er ikke enkelt, for noen. Man er trøtt, og vil bare sove så mye lenger enn til klokken halv sju. Men det er ikke det å stå opp som er feil. Det er å stå opp til noe som føles helt meningsløst. Jeg sier på ingen måte at skolen, utdanning og jobb er meningsløst, men når systemet er laget slikt det er i dag blir alt feil for min del. Det er kjedelig, og skoledagen er helt A4. Jeg blir bare mer trøtt, og ikke minst sliten av å i det hele tatt tenke på å sitte på skolen en hel dag. Det kribler i føtter og hender og alt, fordi jeg lengter etter å få gjøre akkurat det jeg har lyst til og føle meg helt FRI. 

Jeg er lei av å måtte godta at regler og normer og alt annet er fastsatt uten at noen har spurt meg om min mening. Å stå opp om dagen føles nesten som tvang, og det er aldri, ALDRI mulighet for å slippe fri fra denne tvangen. Jeg føler meg fanget på skolen, og å få fri eller helg er liksom ikke så deilig lengre, for jeg vet jo jeg MÅ tilbake uansett. Det jeg mener er at jeg ikke har muligheten til å bestemme noe selv. Jeg vil gå på skole, men å sitte å høre på ting man ikke interesserer seg for i all evighet gir absolutt ingen mening for meg. Jeg ønsker at jeg kunne tatt feks Markedsføring og Salg sammen med psykologi og rettslære, samtidig som jeg hadde Kunst og Håndtverk! At jeg kunne få lov til å gjøre det som JEG liker å gjøre. Jeg bryr meg ikke om at lærere liker å undervise i fysikk, når jeg ikke har noe interesse i det i det store og det hele. Skjønner du tankegangen? 

Jeg trodde VGS skulle være mer fritt, med sjansen til å velge selv. Men jeg føler meg egentlig bare værre enn jeg har gjort før. Frafallsprosenten er stor, og vi er bare 12 stk i en klasse der det egentlig skulle vært 15. 2 møtte aldri opp, 2 slutta, og 1 ny elev startet. 

Opp gjennom årene har jeg pådratt meg mange stygge blikk, blandet meg inn i mange unødvendige diskusjoner, og sikkert fått noen "fiender" også. Men det er bare fordi jeg vil og mener at det SKAL være rettferdighet, uansett hva. Og der lovpriser jeg mine fantastiske venner, som har fått ta del i min stahet. Fordi de har vært der når jeg har vært sint, skuffet og lei. Og fordi det er de som er grunnen til at jeg bærer et smil, hver dag, selv om at alt er så fryktelig depressivt. Jeg vil så inderlig mye ha det bra, og det vil jeg fordi at når jeg er glad og har masse energi, så vil jeg bruke det sammen med andre. For det beste som finnes er å dele og spre glede. 

Og for dere som faktisk leste denne lange, sikkert forferdelig kjedelige teksten; Takk. Jeg forventer ikke at alle skal forstå akkurat hva jeg føler. Jeg er sint, rett og slett, og lei meg. Og jeg prøver å gjøre noe med det. Men jeg håper dere klarte å presse sammen et slags syn på denne situasjonen. Jeg ber ikke om tilgivelse eller sympati. Når jeg har det bra, så skal alle andre også ha det bra. 

 

Jeg skulle bare ikke ha revet av det korsbåndet, så kunne jeg ha vært verdens beste fotballspiller! Eller... er jo det, bare ikke i praksis:)

 

KHS


  2 kommentarer på "Identitet"

Postet av: key
ka heter den nye eleven og ka slags person e det?
16.09.2012, 22:19
Postet av: Matias
Deler akkurat det samme synet som deg! Det hjelper ikke noe å komme på skolen med en sur mine! Fortsett å smile, så blir alt så mye bedre!
07.02.2013, 19:08

Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:

bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin bloglovin
Designet er laget av CAROLINE MARIA


Kristine. Bodø. Fotball. Foto. Shopping. Bilder. Maling. Sol. Sommer. Båt. Bil.

arkiv

  • Februar 2013
  • September 2012
  • Juli 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • Oktober 2011
  • August 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Oktober 2010
  • September 2010
  • August 2010
  • Juli 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009

  • kategorier

  • Blogg
  • Film
  • Fotball
  • Foto
  • TØV
  • Video

  • lenker

  • blogg.no
  • Få din egen blogg!

  • designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits